Knepent tap i toppoppgjøret

I en tett og jevnspilt kamp, trakk LSK kvinner det lengste strået mot slutten av kampen og kunne juble for tre poeng.

Vålerenga-LSK kvinner 1-2 (0-1)

0-1 Synne Skinnes Hansen (33)

1-1 Jenna Dear (54)

1-2 Synne Skinnes Hansen (86)

834 tilskuere.

Vi har ventet… lenge. Etter 15 kamper i toppseriehistorien venter vi fortsatt på øyeblikket der hunnfuglene fra Romerike skal bli slått.

– Altfor lenge, sier Vålerenga-back Ingrid Søndenå. Hun har vært Vålerenga-spiller i 13 av oppgjørene.

Etter at LSK startet kampen best, kom Vålerenga etter hvert mer og mer inn i kampen i et kjølig maivær på Valle, og kom til flere halvsjanser midtveis i første omgang. Nærmest nettsus var Ajara Njoyas skudd via Elise Thorsnes like før halvtimen. Som så mange ganger før, men mot spillets gang, var det gjestene fra Romerike som tok ledelsen, etter at Synne Skinnes Hansen slapp løs alene med keeper i vårt bakrom.

Etter pause tok igjen Vålerenga kommandoen. Marie Dølvik Markussen skremte de tilreisende i gult med en lobb mot bakre stolpe, som et varsko om hva som var i gjære. Minuttet etter skulle vi endelig få uttelling.

Tina Dalgårds pasning lurte seg forbi Isabell Bachor, og plutselig hadde Jenna Dear en hel midtbane å boltre seg på. Teknikeren fra London tok med seg ballen 10 meter og hamret inn utligningen med strak vrist fra 19 meter.

En jevnspilt halvtime fulgte der stolpen sto i veien for Guro Reitens skudd og assistentdommers offsideflagg hindret Natasha Dowies jubel.

5 minutter før slutt falt avgjørelsen da Synne Skinnes Hansen nok en gang ble spilt fri i bakrom, og fikk den nødvendige foten på ballen.

Dermed forlenges ventetiden, men den blir brukt godt. Ingrid Søndenå har aldri vært nærmere serieseier mot LSK hjemme.

– Jeg synes vi står på. Vi er nærmere LSK enn vi noen gang har vært. Vi kunne tatt de, og vi er på riktig vei, meldte den rutinerte forsvareren etter tapet, og får støtte av trener Monica Knudsen

– Vi er skuffa over resultatet, men synes vi spiller en god kamp. Vi fremstår på en helt annen måte enn i fjor, gir de kamp til døra, og det er små marginer som avgjør.

Den som bare venter, venter forgjeves. Men den som venter klokt blir sulten, øver og blir bedre. Snart bikker den marginale forskjellen mellom Vålerenga og LSK i vår favør, og den dagen vi slår LSK i toppserien skal vi jammen være der.