Vålerengas mangfold på både bane og tribune påførte Klepp sitt største tap denne sesongen.

– Det er fedt! Det er bare fedt!

Det er 12 minutter siden kampslutt og Intilitys kantine syder av god stemning og stort mangfold. Mellom en liten, storøyd autografjeger med Victoria Ludvigsens håndskrift i panna, foreldre som har tatt i bruk hele mobilens megapikselarsenal for å legge nye øyeblikk til familiens digitale minnearkiv, noen gråhårede som mimrer om opprykket i 97, og et knippe nytilflyttede fra fire verdenshjørner på sin første Vålerenga-kamp, er det en smørblid danske som setter ord på hvordan denne ettermiddagen var – fedt.

For, du store verden for en kamp!

Denne septemberettermiddagen var en eksamen for drømmen om medalje og europacupspill. Mot toppseriens gjerrigste forsvar våget imidlertid selv ikke de mest håpefulle å drømme om mer enn en knapp seier. Men dette var dagen da den største optimist måtte skjemmes over lite tro, og på vei mot maktdemonstrasjonen på Valle tok Vålerenga hele kloden i bruk.

Rikke Marie Madsen lot også beina snakke, tok kommandoen i åpningsminuttene, og varslet at det slett ikke skulle være «dejligt» å være jærbu på Oslo øst denne kvelden. Dansken terroriserte de grønne med turbofart og høy CO2-omsetning. Første forsøk ble reddet på strek, minutter senere tvang Madsen fram et hjørnespark og overlot hovedrollen til Vålerengas nederlandske duo

• 1-0 (9.53) Maruschka Waldus (Waldus, Sherida Spitse): Fra cornerflagget ville de fleste tenke at valget sto mellom kort pasning eller innlegg. Sherida Spitse gikk heller for skudd. Avslutningen fra død vinkel ble så vidt reddet av Klepps amerikanske målvakt, men ved bakre stolpe ville en annen nederlender fullføre det kapteinen startet. Maruschka Waldus fanget opp returen, spilte vegg med seg selv og sendte ballen i nettaket.

Vålerenga fortsatte å dominere og kom til et par distanseskudd, men ut av intet kunne en Klepp-kontring ha endret kampbildet. Hanne Kogstad fikk fyre av alene med vår sisteskanse, og Hannah Seabert måtte finne fram en strålende beinparade for at Vålerenga skulle beholdt ledelsen.

– Du rekker ikke å tenke. Det skjer bare på instinkt. Men det var også litt spesielt, for vi trente på akkurat den redninga denne uka. Og den var viktig, fortalte Seabert etter kampen.

Større sjanser til å overliste vår amerikanske sisteskanse fikk ikke Klepp i dag.

• 2-0 (27.40) Ajara Njoya (Rikke Marie Madsen, Tina Dalgård Konradsen): En presis, nordnorsk crosspasning, en klassisk nederlandsk finte utført av en danske, og en kontant kamerunsk avslutning gav oss vårt andre mål.

• 3-0 (40.16) Natasha Dowie: Dowie utnytter feil i Klepps bakre rekker, snapper ballen og avslutter den britiske soloprestasjonen med å bredside inn en komfortabel ledelse til pause.
Etter en sjansefattig halvtime ble kampen avsluttet med ny Vålerenga-dominans, og internasjonalt klikk-klakk spill gav kampens siste fulltreffer:

• 4-0 (83.59) Ajara Njoya (Victoria Ludvigsen, Natasha Dowie): Et Klepp-frispark sendes i retur av Sherida Spitse, en heading så lang at den hadde krysset den engelske kanal, til Dowie som la igjen til Ludvigsen. Victoria fra polarsirkelen spilte fri Ajara fra ekvator, og kameruneren bød på reprise av fintene som gav et av VMs vakreste mål.

På stillinga 4-0 fortsatte Vålerenga å spurte for hver eneste ball. Sånn vinner en både kamper og hjerter. Vår vikarierende kampleder Eli Landsem oppsummerer:
– Vi er jo ikke annet enn fornøyd. Vi fikk de rommene vi hadde forventa, og alle jentene sto virkelig opp.

Og disse damene spiller for langt flere enn bare seg sjæl. Jorden rundt har ryktet nådd om Vålerenga-kamper på internett. Fra en brennende supporterhjerte i Finnmark til ei bestemors hjerte i Danmark følges kampene nett.

I Intility-kantina stråler Thyra (7½) og Pia (8) etter å ha fått møte sine forbilder som også har fått plass på veggen hjemme. De største heltene er Victoria og Ajara.

Drømmen er en gang å få spille på Intility selv. Og noen meter bortenfor jubler en entusiastisk global gjeng på 7, fra Filipinene, Nederland, USA, Storbritannia, Uganda, Indonesia og Japan, rekruttert av Vålerengas keeper. De kommer fra en av hovedstadens kirker og er på Vålerenga-kamp for første gang. Nå er de også nyfrelste supportere, og kaster seg på første forsøk med på «står’u’stille’ær’u’ikke’vål’enga».

– Dette var fantastisk! Vi vil gjerne komme igjen! melder de, og har allerede ambisjoner om å få med enda flere til neste kamp.

Oslo er visstnok den delte byen. Men denne lørdagen på Valle viste at Oslo ikke bare er det. Det kan også være en by som samler. Samspill fra folk fra alle verdenshjørner – med forskjellig hudfarge, tro, legning, identitet, språk og dialekt. Fra ateisme til åsatro. Fra polarsirkelen til ekvator. Fra prest til fant. Fra stjerner fra den store verden til unge talenter fra Oslo øst. Det kalles mangfold. Og nettopp denne blandinga gjør klubben vår til det den er.

Det skulle bare mangle at «klubben for alle» har internasjonale ambisjoner. Verdens blideste danske, Rikke Marie Madsen, proklamerer at hun elsker å være her, og peker ut visjonen for resten av ligasesongen: Champions League-plassen. – Vi skal nå den andreplassen!

Lørdagens prestasjon gjør at muligheten lever. Det krever imidlertid hardt arbeid og en ny sterk prestasjon mot Sandviken neste helg. Men akkurat denne helga er alt bare fedt.

Høydepunkter

Les også