Med Europa i sikte etter vannpolo på Nadderud

Stabæk – Vålerenga 1-3 (0-1).

Skrevet av Olav Svendsrud

Med 15 poeng igjen å spille om, var det et Vålerengalag med Europa i siktet som entret den søkkvåte Nadderudmatta lørdag ettermiddag.

Dette var Natasha Dowies siste kamp i Vålerengadrakt for denne gang, og TIFO-gruppa stilte med en nydelig Tifo å hylle spissen som har vært en svært medvirkende årsak til at laget har inntatt 2.plassen på tabellen.

Etter en grusom start på årets sesong, har Bærumslaget, med Maren Hauge innlånt fra Vålerenga, begynt å ta poeng utover høsten, og det som så ut som et klink nedrykk for bare noen uker siden, er plutselig noe som kan ligne et håp om i det minste kvalik for å overleve i Toppserien.

I timene før avspark, bøtta regnet ned over Nadderud og selv om matta var jevn og fin, var det tilløp til overvann flere steder på banen, noe som ikke akkurat bød inn til finspill på midten. Vålerenga gjorde to endringer på laget fra sist kamp. Guro Pettersen erstattet Hannah Seabert og Stine Reinås kom inn fra start på bekostning av Tina Dalgård.

Jentene fra Oslo øst tok kommandoen fra start, og allerede etter to minutter får Rikke Marie Madsen en gylden mulighet til å score, men setter ballen til side for mål. Vålerenga fortsetter å kontrollere kampen uten å skape altfor mye. Stabæk må foreta et bytte allerede etter 14 minutter, da Cornelia Fladberg skadet seg og ble erstattet av Thea Loennecken.

Så startet en sjansebonanza for Vålerenga. Spitse fyrte av et frispark som Hjelmseth måtte gi retur på, men ingen inne i mølja foran mål fikk satt ballen i kassa. Deretter hadde Dowie, Ajara, Madsen og Dowie igjen nye, store muligheter til å sende oss opp i ledelse, men det ville seg ikke. Sekundene tikket mot pause da vi får corner fra høyre. Andrine Tomter skrur ballen rett på panna til Natasha Dowie, som fra 6 meter sender oss i fortjent ledelse. Det er alltid ekkelt å dominere en kamp så mye uten å få uttelling, så dette var en uhyre viktig scoring å ta med inn til pause.

Om VIF var ineffektive i første omgang, var de første 5 av andre omgang det stikk motsatte. Etter bare et par minutter får vi en sjanse foran Stabækmålet. Victoria Ludvigsen fyrer løs, skuddet reddes på streken, men i feltet venter Ajara Njoya og hun er nådeløs. 0-2 og smilene sitter løst hos bortesupporterne. Og så var det kveldens hovedperson, da. Bare et par minutter etterpå mottar en feilvendt Natasha Dowie et oppspill med en Stabækjente hengende på ryggen. Briten er råsterk, en liten vending, bort med frakken og ballen curles bort i det lengste hjørnet. Fantastisk mål av en fantastisk spiller.

VIF fortsetter å skape sjanser og etter 55 minutter oppsto en situasjon som i hvert fall fra min plass på tribuna lignet veldig på et straffespark. Hjelmseth feier Stefanovic over ende inne på 5-meteren. Serberen lander oppå kneet til Hjelseth som blir liggende. Hun blir tilslutt båret av banen med noe som kunne virke som en kneskade. Hjemseth er en legende innen norsk kvinnefotball og skal legge opp etter årets sesong, så om dette var hennes sorti fra fotballen er det bare trist.

Etter skaden endrer kampbildet seg betraktelig. Plutselig er det Stabæk som tar grep, vinner dueller og i det vi runder en time spilt, får de sin første virkelige sjanse. Den er til gjengjeld stor, men til alt hell går headingen i tverrligger og ut. Stabæk fortsetter å trykke på, uten å skape så veldig mye. I stedet kjører vi kontringer og burde utnyttet sjansene bedre. Så tett som det er i toppen av Toppserien, kan fort målforskjell bli gjeldende.

Etter 78 minutter lemper Stabæk en ball over vårt forsvar og Melissa Bjånesøy får stusset inn en redusering.

Bare tre minutter etterpå er de på farta igjen, men denne gang gjør Pettersen en kjemperedning. En redusering der ville virkelig skapt nerver både på bane og tribune.

Sluttminuttene og overtiden ble hektisk. I tillegg til å få gult kort på Ingrid Schjelderup, rekker VIF å blåse et par gigantsjanser helt på tampen, Guro redder alene mot Tiffany Cameron, men tilslutt blåser dommer av og 3 viktige poeng blir med bussen tilbake til Valle.

Dette var som nevnt siste kamp for Natasha Dowie for denne gang, men jenta elsker Vålerenga og alle med hjertet i klubben får håpe at hun vender tilbake når oppholdet i Australia er over. For en speller!