Fra 5.divisjon til Champions League

På selveste kvinnedagen tar vi et historisk tilbakeblikk på A-lagssatsingen.

Skrevet av Jarle Teigøy / Runar Kvernen

De første årene

På arbeidsutvalgsmøtet 11. mai 1982 ble det enighet om å starte et damelag i foreningen, i første omgang som en prøveordning. Trener og oppmann Øivind Løvvik fikk etteranmeldt laget som startet i 5. divisjon avdeling B. I sjuende seriekamp kom første seier over Tveita, 1–0, og sesongen endte med 11 poeng etter 18 kamper. Etter opprykk i 1984 sank interessen dramatisk i 1990. Vålerenga klarte ikke å stille fullt lag i flere oppgjør og tapte alle seriekampene. Det ble katastrofale 9-129 i målforskjell og Vålerenga gikk på sitt største tap noensinne, 0-21, mot Askers 2. lag i Asker.

Det var først i 1991 med Dag H. Bredesen som juniorformann, man seriøst begynte å satse på jentene.  Sammen med Jan Petter Braathen etablerte han et nytt lag hvert år for å sikre rekrutteringen. I fem år gikk A-laget i dvale, før VIF i 1996 stilte på ny i 4. divisjon. Nå var det stammen fra lillejentelaget 1991 som spilte. De fleste jentene hadde tilhørighet i området Vålerenga, Etterstad, Teisen og Hovin.

1996-sesongen endte med seier i serien og opprykk til 3. divisjon. Året etter var det duket for nytt opprykk til 2. divisjon. Etter tredjeplass i 1998 skulle laget i 1999 på nytt rykke opp og holdt seg i landets nest øverste divisjon i fire sesonger. Dette var i en periode hvor investorene bidro med kapital i damefotballen. Senere ble dameavdelingen lagt under breddefotballen.

NEDTURER I KØ (2001–05)

Deretter gikk det dårligere for Vålerenga. I den nasjonale 1. divisjon ble det en 7.-plass i 2001, mens det ble exit i 2. runde av cupen det året, nok en gang for Røa. Vålerenga kom videre fra første runde på walkover. i neste sesong ble det en 8.-plass og såvidt trygg grunn for Vålerenga. I cupen gikk det bedre for laget som for første gang møtte annen motstand enn Røa; de vant 10-1 mot Bækkelaget, før de tapte knepent 0-1 mot Team Strømmen.

I 2003 ble det til slutt nedrykk etter at laget hadde balansert på kanten av stupet. Delvis var dette på grunn av et tap for nedrykkskollega Nittedal, men målforskjellen var også for dårlig. At de røk i cupen for et andredivisjonslag var symptomatisk for denne sesongen. Gjensynet med andre divisjon var heller ingen gledelig opplevelse for Vålerenga Damer. De endte på siste trygge plass, fire poeng fra nedrykk.

PÅ VEI OPPOVER (2006–)

Neste sesong i andredivisjon greide Vålerenga å snu til å bli en middelhavsfarer i divisjonen, godt unna nedrykk. Allerede året etter vant Vålerenga 2. divisjon, og gikk videre til kvalifisering, der de tapte for Fotballklubben Voss. Det gjentok seg i 2008, da Vålerenga vant divisjonen og møtte Linderud/Grei i to kamper om plass. Et tomålstap hjemme ble for tungt, på tross av en imponerende 3–3 borte.

Vålerenga fikk det imidlertid svært bra til i 2009. Med hjelp fra Anita Waage og Cecilie Berg-Hansen var Vålerenga det markant beste laget. På tross av at de fleste andre lagene hadde mistet vesentlige spillere, særlig gjaldt dette andrelag til hardt prøvede toppserielag, er det ikke å unngå å omtale Vålerengas ferd gjennom 2. divisjon som en triumfferd. Også kvalifiseringen greide Vålerenga uten problemer, og i 2010 returnerte de til 1. divisjon etter seks år i 2. divisjon.

Allerede i første sesong i den nest øverste divisjonen var Vålerenga med i opprykkskampen. De tapte imidlertid den siste kampen, borte mot Medkila i en seriefinale om andreplassen bak suverene Idrettslaget Sandviken. I neste sesong var Vålerenga dominerende, men brukte opp flere muligheter for å avgjøre serien.

17. september ble det i forbindelse med arrangementet ”Vålerengadagen”, satt ny tilskuerrekord for Vålerenga Damer med 813 tilskuere mot Alta i Vallhall. I tredje siste runde ble det klart at Vålerenga rykket opp til Toppserien.

Foran 2012-sesongen skaffet Vålerenga seg flere spillere fra fjorårets toppserie, særlig fra Linderud-Grei, men også Rebecca Angus fra Jitex BK, Tina Wulf fra Trondheims-Ørn, Cathrine Rolness fra Røa og Lill Yvonne Karlsrud fra Medkila. I tillegg kon Solveig Gulbrandsen høsten i forveien og ble senere den første kvinnelige landslagsspillleren for VIF.

OPPTUR OG STATUS QUO

I den første sesongen på øverste nivå i 2012 holdt Vålerenga plassen. Sesongen 2013 ble en opptur for laget, som havnet på en sterk 5.plass i serien, og nådde semifinalen i cupen, hvor det ble et klart tap borte mot Avaldsnes. Hovedtrener Cecilie Berg Hansen takket for seg etter en suksesshistorie, fra 2.divisjon til øvre halvdel av Toppserien.

I de påfølgende sesongene var norsk fotballøkomomi for herrer på retur, og dette rammet også Vålerenga som klubb. Damene kunne heller ikke satse offensivt videre, det ble et par år med nøktern økonomi og plasseringer på nedre halvdel.  Det ble enighet om at Herrer Elite ble skilt ut som egen klubb, mens damene forble i moderklubben.

Høsten 2015 vedtok styret i Vålerenga Fotball at klubben innen 2020 skulle være en ledende klubb innen kvinnefotballen. Flere jenter i klubb, talentsatsing for jenter – og Damer A på vei opp. Dette var målsettingene.

Ny satsning

I 2016 var damene igjen på gang, med en noe bedre økonomi i ryggen, men resultatene i serien ble noe under forventet. Høsten 2017 spilte damene den første obligatoriske kampen på Vålerengas nye stadion på Valle, og vant 2-0 over Kolbotn. 3.500, rekord i norsk kvinnefotball på klubbnivå ble talt inn gjennom portene. Men trolig var tilskuertallet enda høyere, det var en innkjøring av stadion og telleapparater. En viss fremgang i serien, og denne sesongen ble det cupfinale, og et knepent tap mot Avaldsnes.

På vei helt til topps

Fra 2018 ble Eli Landsem ansatt som Sportssjef, og Monica Knudsen som hovedtrener. Første sesong ble en oppbygging av fundamentet, med noe variable resultater, men med økt interesse for laget.

I 2019 tok damene virkelig steget. Det ble sølv i serien, kun fire poeng bak Lillestrøm. Og det ble ny cupfinale, også mot LSK Kvinner. Her lyktes ikke laget, det ble tap 5-1. Men 2019 var suksess, det sportslige målet ble nådd – og laget fikk plass i kvalifisering til Champions Leauge i 2020.

Interessen rundt laget økte, og mange husker vennskapskampen på Intility Arena mot Manchester United, hvor Vålerenga tok en overbevisende 4-1 seier med over 7000 tilskuere på tribunen.

Nye mål fra 2020

Monica Kudsen gikk over i annen stilling som Utviklingssjef i klubben, etter to sesonger som hovedtrener. Eli Landsem fortsetter som Sportssjef, og ny hovedtrener ble danske Jack Majgaard Jensen. Målet lå i den langsiktige planen: Seriemesterskap.

2020 ble historisk! Ikke bare fulgte det med et seriemesterskap, men jentene slo også erkerivalen LSK Kvinner 2-0 i Cupfinalen på Ullevaal Stadion og tok med det Norgesmesterskapet!