Kampberetning: U(sann)synlig godt!

En beretning om de usynlige elementene fra seieren over LSK-kvinner.

«Usynlige bånd er de sterkeste» (Friedrich Nietzsche)

Usynlige supportere

Tilsynelatende var alt ved det gamle i LSK-hallen denne lørdagen: Omgivelsene, lukta, den sitrende spenninga, vaktene, vaflene, irriterende mye gulfarge, og den hymna om at en aldri går alene til Åråsen. Men denne dagen var det jo akkurat det vi hadde gjort. For forbudet mot bortesupportere, som det usynlige viruset har stelt i stand, satt en effektiv stopper for all tilstedeværelse av kongeblå farger, flagg og skjerf og fugletramping.

Dermed måtte den skriftlige versjonen av denne kampen formuleres ved siden av en bortetribune med 7 tomme rader. Men i motsetning til vår gamle rivals 20 000 tomme seter, skjuler det seg levende ansikt bak våre 7 tomme rader. For selv om de fleste av oss denne dagen, ved første øyekast, var usynlige, så var vi der alle sammen.

Og over hele kloden kan naboer, venner og en og annen husmus fortelle at vi faktisk er mange som bryr oss – veldig. Og at vi i høyeste grad kan være levende, synlige og hørbare. Og dagen derpå er vi fremdeles i ekstase.

Usynlige øyeblikk

For også på banen var alt annerledes enn det pleier. Etter en sedvanlig LSK-dominans i åpningsminuttene begynte de mest rutinerte i LSK-hallen å forberede seg på at de regjerende mestrene skulle få uttellingen de har hatt for vane å skape. I stedet var det Vålerenga som tok over. Og som vi tok over. Det smalt i duellene, tempo og temperatur steg, kanskje litt i overkant mye, og etter hvert dominerte vi fullstendig.

Kampens synligste begivenheter har allerede fått sin velfortjente oppmerksomhet. Men på en dag som denne fortjener også noen av de mindre synlige øyeblikkene litt heder og berømmelse:

• Ingibjörg Sigurdardottir kjempet inn 0-1, men goalen hadde aldri kommet uten Rikke Madsens tøffe press som gav corner.
• Dejana Stefanovic traff klokkerent på 0-2 etter Synne Jensens gode forarbeid, men nok en gang oppstår situasjonen fordi Rikke Madsens løp trekker med seg en forsvarsspiller, og det som ikke en gang kom med i høydepunktfilmen var pasningen i forkant som åpnet hele forsvaret, signert Andrine Tomter.

– Jeg var pressa, men ser Synne løper i korridor, og det er en pasning jeg kan slå i blinde, sa venstrebacken, som var mest fornøyd med at en kunne se at absolutt alle ville vinne hver eneste sprint og hver eneste duell, hvordan Vålerenga viste at de sto sammen som lag, og omtaler kampen som «den beste seieren på mange år».

• Rikke Madsen fikk gleden av å sette inn 0-3 på en krempasning fra Ingibjörg Sigurdardottir, men pasningen kom også som direkte resultat av at Sherida Spitse et minutt tidligere holdt en liten forelesning for islendingen om akkurat hvor pasningen skulle slås:

– Ja, når en spiller med Sherida får en mange gode tips underveis, smilte stopperen, som la til at hun også var strålende fornøyd med å ha raske spisser å slå pasninger til.

Og sånn fortsatte det. Og over hele linja jobba alle for hverandre. Og den usynlige jobben satt LSK til slutt sjakk matt. Summen av alle usynlige øyeblikk var en høyst synlig og fortjent seier. På 17. forsøk lyktes vi endelig med å slå LSK.

Og selv om han synes det er for tidlig å snakke om et tronskifte i norsk damefotball, sier NRK-ekspert Carl Erik Torp de deilige ordene som vi elsker å høre:
– Men VIF har i hvert fall lykkes med å slå LSK ned fra tronen!

Og mens du suger på den karamellen kan du lytte til et par andre oppsummeringer fra dagen:
– Usannsynlig godt! Sinnssykt godt! var trener Jack Majgaard Jensen korte oppsummering, før han la til at viktigere enn å slå LSK er det å ta 3 poeng mot alle lag vi spiller mot.

Sherida Spitse, som var så fornøyd med kampen at hun til og med svarte på norsk, skuer også framover:
– Hvis vi virkelig vil vinne noe må fokuset hele tiden være på neste kamp. Ellers vil dette være forgjeves.

Hun mener laget ikke har spilt på sitt høyeste nivå i alle kamper
– Men i dag spilte vi veldig bra. Vi jobba hardt, skåra fine mål, vi utvikler oss. Og vi gjør det sammen.

Usynlige helter

Og bak dette «sammen» – bak hver eneste av de heltene på banen står de mange usynlige heltene som ikke får kongepokal og store overskrifter. For grunnlaget for hvert eneste spark på ballen er tusenvis av treningstimer på hurtighet, teknikk, styrke, spenst, utholdenhet, duellkraft og plasseringsevne.

Det hadde aldri skjedd uten frivillige trenere som gav fritida si til dette, lagkamerater som gjorde det gøy, foreldre som kjørte til trening og solgte dopapir og bakte kaker, onkler og tanter som kjøpte lodd, besteforeldre som kom på turnering og heiet, supportere som gjorde opplevelsen større og sponsorer som gjorde det hele mulig.

Denne seieren var for dere alle!

Noen øyeblikk kommer en til å leve på til en dør. Denne kampen var en av de! Tusen takk, alle synlige og usynlig helter! Vi ses på onsdag!