Kampdag: I sel-skap med de store!

Endelig! Øyeblikket vi har sunget om og drømt om.

Turneringene som former uslettelige minner og evighetssanger om østeuropeiske byer og historiske snuoperasjoner.

Endelig så er vi der: Det forjettede Europa!

En etterlengtet rast fra trøndere og bergensere. Et forfriskende pust av nye bekjentskaper, ferske impulser, fremmede lukter, ukjente lagnavn og store giganter fyller selskapet vi har blitt en del av.

Det er blitt lenge siden Newcastle, og enda lenger siden Kaasa sendte ballen opp til lille-John. Tiden er kommet for nye sel-fies og nye minner. For første gang i historien inntar europacupen Intility. For første gang skal Champions League-hymnen jalle på Valle. Som seg hør og bør på Oslo øst er det sel-sagt damene som først inviterer til fest.

Og aller først til bords: Klaksvíkar Ítróttarfelags kvinnur.

Få billetter igjen – kjøp her!

Fra 15 til 43

Siden det for mange er et nytt bekjentskap vi skal være vertskap for, tok vi en liten kikk gjennom gjestelista, og fikk KÍs og det færøyske landslagets meget lovende søsterduo, Evy og Victoria á Lakjuni, til å gjøre oss litt klokere på hvem vi møter, og det de trekker fram som aller mest spesielt i laget er aldersmangfoldet i gruppa.

–          Ja, vi har spillere fra 15 til 43. Det kan sikkert ofte skape utfordringer å ha så stor aldersspredning med spillere fra ulike generasjoner, men jeg tror vi har klart å gjøre det til en fordel. Vi er enige om at det er det som gjør oss bra som lag.

– De eldste spillerne har erfaring og tilfører oss ro og klokskap, mens yngre spillere kommer med nye elementer og fyller laget med ungdommelighet og energi innenfra. Det gir oss en god dynamikk hvor alle føler de har en plass i laget.

Hvilke forventninger har dere før onsdagens kamp?

– Det vil helt sikkert bli en tøff kamp for oss, men vi vil selvfølgelig gjøre vårt beste og få vist fram litt av vår færøyske «resilience».

Vålerenga er klare

Vålerengas Sherida Spitse lover at laget skal være påskrudd fra første spark.

– Det blir spennende, men jeg tror vi har mer kvalitet enn motstanderen vi møter. Vi må likevel være gode for å vinne kampen. Det vil bli tøft. Vi får det ikke enkelt. Å få spille på hjemmebane er det beste som kunne ha skjedd. Det er perfekt. Å spille borte ville ha gjort det litt vanskeligere, men hjemme er vi virkelig sterke.

Vålerenga stiller med full tropp og tilbake er også Emilie Østerås som ikke var med i forrige kamp mot LSK.

Se kampen her.

Kópakonan

Motstandskraften Vålerenga skal få smake på, er den samme som har sørget for at folket har overlevd gjennom århundrene på disse øyene, og som i 1955 viste seg da Klaksviks innbyggere minela innseilinga til byen for å hindre dansk overstyring.

Selv ikke når de er «underdogs» lar de seg pille på nesen.

Klaksvik ligger vakkert til under fjellet Klakkurs grønne manke, på et eid mellom to fjorder. Byen er Færøyenes ubestridte fiskehovedstad, og nest største by med 5000 mennesker, men enda flere seler (tidligere ble faktisk skatten i Klaksvik betalt i blant annet selkjøtt) – og visstnok også noen som er begge deler.

Ifølge det kjente klaksvikske sagnet, Kópakonan, hender det nemlig at noen selkvinner fra tid til annen går ut av skinnet og ikler seg en menneskelig skikkelse. Statistisk sett er det dermed ikke godt å si hvem vi egentlig har sel-skap med på onsdag.

Men Klaksvik er først og fremst et fotballeventyr. KÍ kvinnur kommer nettopp fra sin 19. ligatittel siden årtusenskiftet. Dette året har søstrene á Lakjuni spilt en nøkkelrolle.

Storesøster Evy (21) har tatt store steg denne sesongen. Fart, finter og gode avslutninger har gjort henne til «toppskjúttar» i Betri Deildin.

De to siste kom i seriefinalen mot erkerivalene fra Torshavn, men det var noe yngre Victoria (18) som fikk gleden av å gi KÍ ledelsen med en perle i krysset, før hun ble omfavnet av storesøster.

Hva betyr det å gjøre dette sammen som søstre?

–          Veldig mye! Det er utrolig morsomt at vi både får spille sammen og til og med vinne et trofé sammen som søstre. Vi har det alltid gøy når vi trener. Og å få dele hobbyen og opplevelsene med hverandre knytter oss definitivt tettere sammen.

Evy forteller at dette ikke bare handler om de to:

–          Nei, hele familien har vært viktig. Faren min har lært meg mye og gitt god veiledning, og det har betydd mye at han alltid var der på alle kamper, og viste engasjement og støttet oss. Og hele familien har vært gode supportere, og spesielt mamma, som alltid følger like lidenskapelig og entusiastisk med.

Kanskje er ikke KÍ favoritter mot Vålerenga, men de har allikevel noe å lære oss. Få har mer erfaring i å vinne. Forhåpentligvis kan en 18-åring fra Klaksvik gi litt inspirasjon på veien mot vårt første trofé:

Kan du fortelle oss hvordan det er å løfte et trofé?

–          Det finnes ingen bedre følelse enn det! Det er det du har kjempet for hele sesongen, så det er virkelig nydelig når du får se at alt hardt arbeid får sin synlige belønning.