Kampberetning: Europaodyssé til Sofies verden

«Eksellense er aldri en tilfeldighet. Det er alltid et resultat av høy intensjon, oppriktig innsats, kloke valg og intelligent utførelse.» (Aristoteles)

Vålerengas europaodyssé fortsatte til Sofies verden, til landet som insisterer på at alt blir bedre med feta, og at Istanbul fortsatt heter Konstantinopel. Mellom moussaka, tzaziki og et par greske lavblokker, nord i Thessaloniki, stod PAOK som vår nemesis på den andre banehalvdelen.

Men selv i Hellas er fotball utendørsidrett. Da grekerne åpnet Odyssevs lærsekk med alle verdens vinder, våknet både Poseidon og Zevs, og en lumsk monsun kom smygende ned fra de makedonske fjellene. Alle nord-greske bøtter og spann ble fylt med katter og hunder, og da Egeerhavet og Bosporosstredet inntok Makedonikos fotballstadion fra hver sin kant, var landkrigen Vålerenga hadde forberedt seg godt på omgjort til et sjøslag.

En gjenstridig ball så heller ikke ut til å ville bli våt, og nektet stadig oftere å bli med på løp. Og ved pasningsspill var det tid til å filosofere en del over meninga med livet før ballen, i noen tilfeller, nådde sin mottaker. Da overvannet nådde spillernes hakeparti, tok dommerteamet i bruk sokratisk metode, og konkluderte med at tiden var kommet for å stoppe kampen.

Tre kvarter og en god souvlaki senere hadde sola igjen funnet veien til Aleksander den stores fødested. Men det var enda større det Vålerenga skulle gjøre, for denne lørdagen skulle en ny milepæl nås i «vålerengsk» kvinnehistorie.

Heldigvis ble torsdagens restitusjonsøvelser gjennomført i svømmebasseng, og damene fra Oslo, som er mer kjent for finspill langs bakken, fikk vist fram den andre siden av sitt janusansikt, og demonstrerte at de hadde lært seg å håndtere både vannplaning og øyhopping mellom greske vanndammer. Med «oppriktig innsats og kloke valg» fremsto Vålerenga klart best også under alternative (les: håpløse) forhold. Sjansene ble stadig større for Vålerengas offensive arsenal.

Men mange backer små gjør også en stor å, og da et verdenshav av plass åpnet seg for vår høyreback, tenkte Janni Thomsen at denne dagen var det ingen grunn til å gå over bekken etter vann, fortsatte sprinten fra midtstreken til 16-meteren, fant sin rette «kairos» og fyrte av et skudd med keiva ingen vanndammer evnet å stoppe, og eureka! Hun fant veien til mål! Dermed kunne dansken finne fram en klassisk flyformasjonsfeiring, gjennomføre en prikkfri vending og sette ny trettimeterrekord på sjarmøretappen mot Vålerengas benk.

Og så feiringens euforiske finale: luftig flytur over en nyskapt gresk innsjø, og perfekt landing, før hun sklei de siste metrene inn til jublende lagkamerater.

PAOK lyktes bare unntaksvis å etablere angrep på Vålerengas halvdel, og to minutter før full tid skyves all tvil til side. Camilla Huseby fyrer av en rakett som fikk PAOK-supporterne til å sette ouzoen i halsen, og sendte Katie Stengel fri i bakrom. En forsvarsspiller når ballen først, men når både keeper og forsvarer hindrer Stengel i å forfølge ballen, peker kamplederen korrekt på straffemerket.

Kvinnefotballens «Kjetil Rekdal», Elise Thorsnes, demonstrerer stoisk ro fra ellevemeteren, plasserer skuddet utenfor sisteskansens rekkevidde, og har fortsatt aldri bommet på straffe.

Dermed måtte de frammøtte thessalonikere innse at denne lørdagen gikk mot gresk tragedie. Til lukten av gyros og lyden av bouzouki kunne Oslos stolthet forberede en lykkelig hjemreise fra demokratiets vugge. For da kampplanen måtte legges til side, viste Vålerenga at de ikke ville la noe stoppe intensjonen om Mesterliga-spill, og la ned en innsats som var alfa og omega for avansement.

Eksellense er aldri en tilfeldighet!

Og, Mamma Mia, for en deilig seier. The winner takes it all, og med denne prestasjonen klatrer Vålerenga opp til en litt høyere tinde enn vi noen gang har besøkt før. Vi er nå blant de 28 beste lagene i Europa, og bringer med det verden til Valle.

Om noen dager venter svenske Häcken i siste kvalifiseringssrunde, der vinneren går til historiens første gruppespill i Women’s champions league.