Anders Knut Krystad – en takk til en viktig mann for hele Vålerenga-familien

I mange år var Anders en av de mest profilerte personlighetene i Vålerenga-familien.
Uredd og tydelig. Verdibasert, alltid på vakt mot fordommer. Selv om han var raus som person, gjaldt ikke dette nazimiljøer som forsøkte å infiltrere supportermiljøet i og rundt Vålerenga. Han hadde ikke behov for silkehansker i forhold til de (relativt) få som vaket rundt i miljøet.

Anders ble først kjent som talsmann for Klanen. Med sitt barske utseende, tydelige meldinger og verdier ble han respektert også i andre supportermiljøer enn Vålerenga.

Anders var med helt fra stiftelsesmøtet for Klanen, og jobbet sammen med flere i Klansstyret for å finne et møtested i Oslo. Stedet fant de i Arbeidergata 2, og Bohemen ble etablert. Anders hadde selv lang erfaring fra Smuget og var god å ha med i starten. Dyktige ansatte har fortsatt å utvikle Bohemen til å bli et godt møtested, og da ikke bare for Vålerenga-supportere.

I 1996 ble Anders valgt inn som styremedlem i Vålerenga Fotball. I denne perioden jobbet frivillige fra klubbens barne- og ungdomsavdeling sammen med styret om et stort prosjekt, «Vålerenga mot vold og rasisme». Et prosjekt i Anders sin ånd. Han var veldig stolt av klubbens sterke engasjement på dette området.

Så skulle klubben finne ny daglig leder, og styret konkluderte i 1998 med at Anders var riktig mann. Dette var for Anders selve drømmejobben, og han takket ja til tilbudet. I denne perioden var det mange sterke personligheter i Vålerenga, både blant investorer og i klubbstyret. Ambisjonene var høye, men ressursene knappe. Det er vanskelig i dag å forestille seg det massive arbeidspresset som lå på de få ansatte i administrasjonen, og da Anders spesielt. Dette var jo mange år før TV-avtalene medførte økte og mer forutsigbare inntekter for klubbene. Anders så tydelig at klubben måtte styrke sin kompetanse på flere områder, men fikk ikke gjennomslag for dette.

Anders fikk oppleve mange oppturer i sin periode i styrearbeidet og som daglig leder. Sterkest var kanskje NM-gullet i 1997, tett fulgt av mirakelet i Istanbul og den fantastiske opplevelsen i London, mot Anders sitt engelske favorittlag Chelsea. Arbeidspresset vedvarte imidlertid, og Anders fant til slutt at det, med tanke på egen helse, var riktig for ham å trekke seg som leder. Etter at vi tipset NFF om at Anders var «ledig på markedet», fikk han en fantastisk flott jobb der etter kort tid. Nok en gang fikk Anders æren av å bidra med det han elsket aller mest; fotball for alle – denne gang i Vietnam, med fokus på at jenter og gutter skulle ha like muligheter.

Vi takker Anders for alle hans bidrag, både i Vålerenga, Klanen og senere i NFF. En stor personlighet har gått bort. Våre tanker går til hans nærmeste i familien og hans utrolig mange lojale, nære venner. Vi savner deg allerede veldig, og vil minnes deg som en raus og flott mann, Anders!

Det vil etter hvert komme informasjon på Anders sin Facebook-side om minnestund for alle som ønsker å delta.

Hvil i fred.