Damelagets historie

AMBISIØS BEGYNNELSE (-2000)

Etter å ha startet opp et damelag i 1982, holdt Vålerenga en lav profil på kvinnesatsingen til slutten av 1990-tallet, da de til gjengjeld kom som en rakett.

Vålerenga rykket opp til 2. divisjon i 1998, og ble øyeblikkelig med i opprykksstriden. Der endte laget to poeng bak Skeid og Lørenskog, og ble værende i andre divisjon.

Allerede året etter ble det direkte opprykk til 1.divisjon med god margin. Toppen ble nådd da man spilte om direkte opprykk til Toppserien og debuterte i cupen i 2000. Imidlertid ble Røa for sterke i begge tilfeller, og Vålerenga måtte akseptere at de ble i 1. divisjon og at det stoppet i 1. runde i cupen.

NEDTURER I KØ (2001–05)

Deretter gikk det dårligere for Vål´engas jenter. I den nasjonale 1. divisjon ble det en 7.-plass i 2001, mens det ble exit i 2. runde av cupen det året, nok en gang for Røa.

i neste sesong ble det en 8.-plass og såvidt trygg grunn for klubben.  I cupen gikk det bedre for laget som for første gang møtte annen motstand enn Røa; de vant 10-1 mot Bækkelaget, før de tapte knepent 0-1 mot Team Strømmen (nåværende LSK Kvinner).

I 2003 ble det til slutt nedrykk etter at laget hadde balansert på kanten av stupet. Delvis var dette på grunn av et tap for nedrykkskollega Nittedal, men målforskjellen var også for dårlig.

I cupen ble Vålerenga slått ut av et andredivisjonslag og det var på mange måter symptomatisk for denne sesongen. Gjensynet med andre divisjon var heller ingen gledelig opplevelse for damelaget. De endte på siste trygge plass, fire poeng fra nedrykk.

PÅ VEI OPPOVER (2006–)

Neste sesong i andredivisjon greide Vålerenga å snu til å bli en middelhavsfarer i divisjonen, et godt stykke unna nedrykk.

Og året etter vant Vålerenga 2. divisjon, og gikk videre til kvalifisering, der de tapte for Fotballklubben Voss. Historien gjentok seg i 2008, da Vålerenga vant divisjonen og møtte Linderud/Grei i to kamper om opprykk til 1.divisjon. Et tomålstap hjemme ble for tungt, på tross av et imponerende 3–3 resultat borte.

Vålerenga fikk det imidlertid svært bra til i 2009. Med hjelp fra Anita Waage og Cecilie Berg-Hansen var Vålerenga det markant beste laget. På tross av at de fleste andre lagene hadde mistet vesentlige spillere, særlig gjaldt dette andrelag til hardt prøvede toppserielag, er det ikke å unngå å omtale Vålerengas ferd gjennom 2. divisjon som en triumfferd. Gjennom kvalifiseringen greide Vålerenga seg også uten problemer, og i 2010 returnerte de til 1. divisjon etter seks år i 2. divisjon.

Vålerenga hang med i opprykkskampen fra første spark i 1.divisjon, men laget tapte imidlertid den siste kampen, borte mot Medkila i en seriefinale om andreplassen bak suverene Sandviken (nå Brann). I neste sesong var Vålerenga dominerende og i tredje siste serierunde ble det klart at Vålerenga rykket opp til Toppserien.

Foran 2012-sesongen skaffet Vålerenga seg flere spillere fra fjorårets Toppserie, særlig fra Linderud-Grei, men også Rebecca Angus fra Jitex BK, Tina Wulf fra Trondheims-Ørn, Cathrine Rolness fra Røa og Lill Yvonne Karlsrud fra Medkila.

OPPTUR OG STATUS QUO

I den første sesongen på øverste nivå i 2012 holdt Vålerenga plassen. Sesongen 2013 ble en opptur for laget, som havnet på en sterk 5.plass i serien, og nådde semifinalen i cupen, hvor det ble et klart tap borte mot Avaldsnes. Hovedtrener Cecilie Berg Hansen takket for seg etter en suksesshistorie, fra 2.divisjon til øvre halvdel av Toppserien.

I de påfølgende sesongene var norsk fotballøkomomi for herrer på retur, og dette rammet også Vålerenga som klubb. Damene kunne heller ikke satse offensivt videre, det ble et par år med nøktern økonomi og plasseringer på nedre halvdel.  I 2014 ble det vedtatt at herrer elite ble skilt ut som egen klubb (Vålerenga Fotball Elite), mens damene forble i moderklubben (Vålerenga Fotball).

Høsten 2015 vedtok styret i Vålerenga Fotball at klubben innen 2020 skulle være en ledende klubb innen kvinnefotballen. Parallelt med satsingen på A-laget, ble det også satt ned målsettinger om å få inn flere jenter i klubben.

INN PÅ NY STADION

I 2016 var damene igjen på gang, med en noe bedre økonomi i ryggen, men resultatene i serien ble noe under forventet med en skuffende 9.plass. David Brocken som var ansatt som hovedtrener før sesongen måtte gå etter halvspilt sesong og Kjell Gustad tok over roret.

I 2017 åpnet Intility Arena og 9. september ble den første kampen på klubbens nye stadion (intility arena) spilt mellom Vålerenga og Kolbotn i Toppserien. Amerikanske Stephanie Verdoia scoret det første målet på stadion og Vålerenga vant 2-0. Kampen satte også ny tilskuerrekord i Toppserien, det offisielle tilskuertallet var 3541, men med noen utfordringer rundt stadions tellesystem, anslo arrangementsledelsen at det var nærmere 5000 tilskuere.

Samme år tok Vålerenga seg til cupfinalen for første gang etter å ha slått erkerivlaen LSK Kvinner 1-0 i semifinalen. Tidenes første cupfinale endte med et 0-1 tap for Avaldsnes i Telenor Arena. 7.plass ble beholdningen i Toppserien.

I 2017 ble også det første talentlaget for jenter (J19) etablert i klubben.

PÅ VEI HELT TIL TOPPS

Foran 2018 sesongen tok klubben ytterligere grep. Tidligere landslagssjef Eli Landsem ble ansatt som Sportssjef, og Monica Knudsen som hovedtrener.

Første sesong ble en oppbygging av fundamentet, med noe variable resultater, men med økt interesse for laget. I 2019 tok Vålerenga ta det virkelige steget. Det ble sølv i serien, kun fire poeng bak LSK Kvinner, som hadde dominert norsk kvinnefotball de siste fem årene.

Og det ble ny cupfinale, også mot LSK Kvinner. Her lyktes ikke laget, det ble tap 5-1. Men 2019 var suksess, det sportslige målet ble nådd – og laget fikk plass i kvalifisering til UEFA Womens Champions Leauge (UWCL) i 2020.

Interessen rundt laget økte så også vesentlig, og mange husker vennskapskampen på Intility Arena mot Manchester United, hvor Vålerenga tok en overbevisende 4-1 seier med over 7000 tilskuere på tribunen.

HISTORISKE TROFEER

Foran 2020 sesongen gikk Monica Knudsen over til å bli utviklingssjef i klubben. Eli Landsem fortsatte som sportssjef, og ny hovedtrener ble danske Jack Majgaard Jensen, med fortid i den svenske toppklubben Rosengård. Målet for sesongen lå i langsiktige planen: Seriemesterskap

Pandemiåret 2020 ble et historisk år på mange måter. Det startet riktignok med et 2-3 tap borte mot Sandviken, men de neste 15 kampene i serien gikk laget ubeseiret hen. Kampen om seriegullet strakk seg helt til siste serierunde. Denne skulle i utgangspunktet spilles i slutten av november, men på grunn av smittetilfeller hos motstander Arna-Bjørnar, ble kampen – og hele serierunden utsatt på grunn av like konkurransehensyn.

Den 6. desember 2020 sikret Vålerenga sitt første seriegull i historien på kvinnesiden etter å ha slått Arna-Bjørnar 4-0.

Bare en uke senere var det duket for cupfinale mot LSK Kvinner, reprise fra cupfinalen året før. Det sto 0-0 etter 90 minutter, men i ekstraomgangene satte innbytterne Sigrid Heien Hansen og Marie Dølvik Markussen fart på kampen. Først spilte Heien Hansen ballen igjennom til Ajara Njoya som satte 1-0. Deretter fikk Dølvik Markussen drømmetreff da hun fra 25 meter limte ballen opp i vinkelen. Dermed tok Vålerenga The Double og vant både serien og cupen for første gang.

Denne høsten spilte klubben også sine første Europa-kamper. Henholdsvis hjemme mot KI Klaksvik (7-0 seier) og borte mot Gintra (7-0 seier) i playoffrundene til UWCL.

Vålerenga trakk Brøndby som motstander i 16-delsfinalene og kampene skulle spilles i slutten av desember. På grunn av smitte i Brøndby-troppen kunne ikke kampen gjennomføres på norsk jord (etter bestemmelser fra norske myndigheter), og lagene ble til slutt enige om å utsette kampene til 2021.

2021 ble på flere måter en liten nedtur for Vålerenga. Etter mye om og men, endte det med at 16-delsfinalen kun ble spilt over en kamp, og det borte mot Brøndby i København. Der røk Vålerenga 5-4 på straffer, etter at det stod 1-1 etter 120 minutter. 

I Toppserien klarte ikke Vålerenga å slå de andre topplagene og var ute av gullkampen relativt tidlig i sesongen. Etter å ha tapt overraskende for Stabæk i nest siste serierunde, rotet man bort en mulig bronseplass og endte til slutt på en litt skuffende 4. plass.

I cupen skulle man derimot få en opptur å klare å forsvare tittelen. På veien til Ullevaal slo man ut Ull/Kisa, Hønefoss, Kolbotn og Rosenborg, før årets seriemester Sandviken ventet i cupfinalen på Ullevaal Stadion. Bergenserne var favoritter før kampen, men Vålerenga tok ledelsen før kvarteret var spilt med Marie Dølvik Markussen. Like før pause satte Dejana Stefanović et frispark i mål og VIF ledet 2-0 til pause. Sandviken reduserte etter pause, men det var ikke nok til å hindre at Vålerenga tok sitt andre Norgesmesterskap på rad. Etter 2021-sesongen kom beskjeden om at Vålerenga og hovedtrener Jack Majgaard Jensen var enige om å avslutte samarbeidet, og i januar 2022 ble Nils Lexerød ansatt som ny hovedtrener.

TILBAKE PÅ TOPPEN

I 2022-sesongen endte Vålerenga på tredjeplass i grunnserien, men sterke resultater i sluttspillet, gjorde at Vålerenga knep andreplassen. Annen plassen betydde også at Vålerenga fikk en av Norges to plasser i Champions League kvalifiseringen i 2023. 

Vålerenga var svært nære gruppespillet i den aller gjeveste turneringen etter å ha vunnet over både FC Minsk og Celtic FC på hjemmebane, men i den siste kvalifiseringsrunden ble Real Madrid for sterke.

2023 var året Vålerenga tok sitt andre seriegull. Hele fem Vålerenga-spillere ble tatt ut på årets lag i Toppserien ved endt sesong, og Karina Sævik ble kåret til den aller beste: Årets spiller 2023. Olaug Tvedten ble toppscorer med sine 13 seriemål.